Det kan være mange ord og utrykk å sette seg inn i. Her er en oversikt.
Disponibel inntekt
Den inntekt man har igjen når skatteendringer og prisstigning er trukket fra bruttolønnen. Det sier noe om hvor mye penger du i virkeligheten har til rådighet. Kalles også kjøpekraft.
Etterslep
Uttrykk som brukes når en arbeidstakergruppe mener å ha hatt en dårligere lønnsutvikling enn en annen gruppe som de mener det er naturlig å sammenligne seg med.
Fredsplikt
En lovbestemt og /eller avtalefestet plikt til å avstå fra alle former for arbeidskamp/aksjoner i tariffperioden. Dette innebærer at slike aksjoner er både lov- og eller tariffstridige. Det er fredsplikt når partene har kommet til enighet om en tariffavtale og signert den.
Generelt tillegg
Lønnstillegg som gis til alle. Et generelt tillegg kan gis som et kronetillegg ved at alle får økt lønna med et fast kronebeløp, som et prosenttillegg ved at lønnen økes med en bestemt prosentsats eller som en kombinasjon av disse.
Glidning
Lønnsglidning angir forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig økning i den samme perioden. Lønnstillegg som gis utenfor lønnsoppgjøret kan for eksempel være ved skifte av stilling, autorisasjonstillegg, engangstillegg og bonusordninger. Lønnsglidning regner som en del av årslønnsveksten.
Grunnlønn
Lønn som er beregnet uten faste og variable tillegg.
Hovedavtale
Del av tariffavtale. Hovedavtalen betegnes ofte som arbeidslivets grunnlov. Hovedavtalen gir regler for samarbeid på arbeidsplassen mellom de tillitsvalgte og arbeidsgiver. Formålet med hovedavtalen er at partene gjennom samarbeid, medbestemmelse og medansvar skal utvikle et godt arbeidsmiljø. Eksempler på bestemmelser i hovedavtalen er organisasjonsfriheten, informasjonsplikt, samarbeid på arbeidsplassen, medbestemmelse og streikerett.
Hovedoppgjør
Tariffoppgjør alle partallsår er hovedoppgjør. Samtlige overenskomster sies opp og det forhandles om eventuelle sentrale lønnstillegg i tillegg til de øvrige bestemmelsene i tariffavtalene.
Individuelt tillegg
Del av rammen i et lønnsoppgjør som fordeles individuelt til på bakgrunn av lokal lønnspolitikk.
Konsumprisindeksen (KPI)
Indeks for å måle prisutviklingen på varer og tjenester som private husholdninger etterspør, som matvarer, drikkevarer, bolig, lys, brensel, transport, kultur- og fritidsaktiviteter, klær og skotøy. KPI beregnes månedlig av Statistisk Sentralbyrå, og tjenester tillegges forskjellig vekt etter hvor stor del de utgjør av utgifter i en husholdning. I tariffsammenheng forteller konsumprisindeksen hvor store lønnstilleggene må være for at lønnstakerne skal opprettholde kjøpekraften.
Kronetillegg
Lønnstillegg som øker lønna med et gitt krone- og/eller ørebeløp. Kronetillegg brukes gjerne for å gi et lønnsoppgjør en viss lavlønnsprofil fordi det gir synkende prosenttillegg jo høyere lønna blir.
Lockout
Arbeidsgivers kampmiddel. Arbeidsgiver utestenger arbeidstakerne helt eller delvis fra deres arbeidsplass. En lockout kan iverksettes ved kollektivt varsel til vedkommende arbeidstakerorganisasjon med virkning for denne organisasjonens medlemmer, eventuelt bare i nærmere angitte bedrifter.
Lønnspolitikk
De ulike tariffavtalene Økonomiforbundet har medlemmer på åpner for en individuell lønnsfastsettelse og lønnsdifferensiering. Det er her de individuelle lønnstilleggene kommer inn. En eventuell lønnsdifferensiering mellom kontorets ansatte skal foretas så rettferdig som mulig basert på skjønnsmessig og systematisk stillings- og ytelsesvurderinger, og begrunnes i disse. Lønnspolitikken skal utvikles i samarbeid med de tillitsvalgte, og være kjent for de ansatte.
Lønnsmasse
Utgangspunkt for beregning av lønnskrav. Lønnsmassen er medlemmenes samlede ordinære månedslønn uten overtid, men inklusiv eventuelle tillegg. Lønnsmassen beregnes ofte på siste dato før virkningsdatoen til de lokale lønnsforhandlingene.
Lønnssamtale
Arbeidstaker skal, ved lokale lønnsforhandlinger, vite hva som forventes slik at han har mulighet til å påvirke sin egen lønnsutvikling. Det skal derfor, etter de tariffavtalene Økonomiforbundet har medlemmer på, gjennomføres individuelle lønnssamtaler i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene. Dette skal gjøres hvis det i oppgjøres gis individuelle tillegg basert på lokal lønnspolitikk. Lønnssamtalen skal basere seg på den lokale lønnspolitikken.
Mekling
Riksmeklingsmannen er oppnevnt av staten, og partene i et tariffoppgjør er lovpålagt å gjennomføre frivillig eller tvungen mekling ved brudd i forhandlingene. Før arbeidskamp (streik) lovlig kan settes i verk, skal det være gjort forsøk på å mekle i tvisten.
Mellomoppgjør
Alle oddetallsår er mellomoppgjør i tariffoppgjøret. I et mellomoppgjør forhandles det ikke om innholdet i tariffavtalene, men kun om lønn i de avtalene som har sentrale lønnsbestemmelser.
Nominell lønn
Bruttolønn før skatt. Den «vanlige» bruttolønnen som står på lønnsslippen din.
Overenskomst
Del av tariffavtale. Overenskomsten inneholder konkrete bestemmelser som regulerer lønns- og arbeidsvilkår i arbeidsforholdet. Dette gjelder for eksempel arbeidstid, overtidsgodtgjørelse, prosedyre for lønnsforhandlinger, endring av stilling, kompetanseutvikling, korte velferdspermisjoner mm.
Overheng
Overheng beskriver nivåforskjellen mellom gjennomsnittslønnen ved utgangen av året, målt mot gjennomsnittet for året. Differansen utgjør beregnede overhenget. Overheng er med andre ord ikke noe som du får utbetalt, men en økonomisk beregnet størrelse som sier noe om de budsjettmessige virkningene forrige års lønnsutvikling har for det nye året.
Overhenget gir dermed uttrykk for den lønnsveksten som vil komme i det etterfølgende år selv om det ikke gis lønnstillegg. Overheng som begrep anvendes stort sett for hele tariffområdet samlet. Overheng anbefales ikke brukt i lokale forhandlinger.
Plassoppsigelse
Oppsigelse av arbeidsavtaler med det formål å iverksette streik eller lockout. Det er regulert i arbeidstvistloven av 27. januar 2012 § 1.
Formelt er plassoppsigelse en ordinær oppsigelse av de individuelle arbeidsforholdene, men plassoppsigelse skiller seg fra vanlige oppsigelser ved at formålet er å iverksette arbeidskamp ved tariffoppgjør. Fagforening eller arbeidsgiverforening har vanligvis fullmakt til å gi denne type oppsigelse på medlemmenes vegne.
Det er et vilkår for å kunne iverksette streik eller lockout at skriftlig plassoppsigelse er gitt og plassoppsigelsesfristen utløpt, jf. arbeidstvistloven § 15. Det følger av samme paragraf at oppsigelsesfristen ved plassoppsigelse er 14 dager, med mindre annet er fastsatt ved tariffavtale eller annen skriftlig avtale, altså en kortere frist enn ved vanlig oppsigelse.
Når det gis plassoppsigelse, skal det samtidig gis skriftlig melding om dette til riksmekleren (arbeidstvistloven § 16).
Profil
Brukes om rammens innretning i lønnsforhandlingene, og har betydning for hvordan tilleggene skal fordeles. For eksempel kan en ramme på 5 % ha en profil som sier at dette skal fordeles med 2% i generelt tillegg til alle, 2% til individuelle tillegg og 1% til å rette opp skjevheter. En lavtlønnsprofil innebærer at de med lavest lønn skal få et relativt høyere tillegg enn de som allerede har en høy lønn. Det kan enklest gjøres med å gi et likt kronetillegg til alle.
Rammeavtale
Avtale som fastsetter visse hovedtrekk/overordnede punkter, men som ikke inneholder detaljerte bestemmelser. I tariffsammenheng forutsettes det som regel at en rammeavtale følges opp mer detaljert lokalt, gjennom særavtaler på bedrifts-/virksomhetsnivå.
Reallønn
Verdien av lønna, korrigert for prisutviklingen; den mengde varer og tjenester du kan kjøpe for lønna. I motsetning til nominell lønn som angir i kroner og øre hva du tjener.
Reallønnsvekst
Lønnsveksten etter at prisstigningen er trukket ifra. Dette er et uttrykk for hvordan verdien av lønnen din utvikler seg. For å finne reallønnsutviklingen må du ta utgangpunkt i nominell lønn, altså det eksakte kronebeløpet du har i lønn, og så justere for det som går tapt gjennom prisstigningen.
Stillingsvurdering
En vurdering av stilingenes arbeids- og ansvarsområde og de kompetansekrav som stilles. Vurderingen skal gjøres uavhengig av stillingsinnehaveren.
Streik
Hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakerne i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge fram løsning av en interessetvist.
Særavtaler
Skriftlige bedriftsinterne avtaler som inngås mellom bedriftsledelse og de tillitsvalgte om lønns- og arbeidsvilkår og som er tilpasset den enkelte bedrift. I overenskomster som er rammeavtaler har partene som intensjon at overenskomsten bør utfylles med særavtaler. Bestemmelsene i særavtalen kan ikke gi medlemmene dårligere rettigheter enn det som følger av overenskomsten. Hovedavtalen har regler for endring og oppsigelse av slike avtaler.
Tariffavtale
Avtale mellom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverorganisasjon om lønns- og arbeidsforhold eller andre arbeidsforhold. Tariffavtalene består ofte av en hovedavtale og en overenskomst, samt en lokal særavtale med bedriftsinterne bestemmelser. Tariffavtaler skal være skriftlige og ha bestemmelser om utløpstid og oppsigelsesfrister. Oppsigelse av en tariffavtale må skje skriftlig.
Ufravikelighetsprinsippet
Dersom en bedrift/virksomheter er bundet av tariffavtale, gjelder det et såkalt ufravikelighetsprinsipp. Prinsippet er fastslått i Arbeidstvistlovens «Bestemmelse i arbeidsavtale som strider mot en tariffavtale som begge parter er bundet av, er ugyldig.» I Tjenestetvistloven står tilsvarende tekst. Dette innebærer at arbeidsgiveren har plikt til å gi både uorganiserte og organiserte arbeidstagere de samme lønns- og arbeidsvilkår for det arbeid som er regulert av tariffavtalen. Bakgrunnen for prinsippet er at en forskjellsbehandling vil undergrave betydningen av tariffavtalen.
Ytelsesvurdering
Vurdering av jobbutførelse. En vurdering av den enkelte funksjonærs måte å utføre arbeidet sitt på.